«Det kommer til å bli veldig rart, og trist!»

«Det kommer til å bli veldig rart, og trist!»

Det er først nå at jeg som mottaksansatt kjenner en vemodig følelse over at mennesker flytter, da jentene. Vi liker rett og slett ikke tanken på at vi ikke lenger skal ha jenter med oss. Det kjennes tomt ut, når hver og en forsvinner.

Det har på det meste bodd 8 jenter med oss, nå er vi bare 3 da den fjerde jenten Rahel flyttet i dag. Rahel var leder i ungdomsrådet (samarbeidsrådet). Guttene i ungdomsrådet stemte alle på Rahel som leder, og nasjonalitet, etnisk gruppe eller språk spilte noen rolle. De ville alle ha Rahel som leder, fordi Rahel er Rahel.
 
Det ble dessverre bestemt at jenter skulle på egne jenteavdelinger fordelt på noen få bestemte og utvalgte mottak. Trist for oss og trist for gutter, enkelt og greit! Noen mener at det vil være bedre for den enkelte jente at de er flere jenter samlet. Hva som ligger i flere er jeg noe usikker på, og jeg forstår at det kan være ensomt å være eneste jente på et mottak med bare gutter. Jo færre jo mer avhengig av en god relasjon.
 
Samtidig som dette ble bestemt, så sier våre politiske ledere at mottakene skal ha obligatorisk informasjon om likestilling og kvinnesyn. Gutter og menn må lære seg regler for hva som er akseptabelt og ikke overfor jenter og kvinner. I kommunen jeg selv bor i har politiske ledere uttalt «de kommer fra kultur der det er greit å tafse på tattene, og de må lære seg hva respekt er. Min erfaring tilsier en helt annen virkelighet enn hva våre politiske ledere vil ha oss til å tro. Min erfaring er at de vet hva respekt er, og hvordan behandle jenter med anstendighet. Jentene har hos oss hatt en helt spesiell rolle, uten at de bevisst har pådratt seg den.
 
Så snart en jente kommer inn i et rom retter guttene seg opp i ryggen, de blir mer oppmerksom og de hilser høflig. Språk og tonefall endrer seg- til det bedre, renhold blir gjort ekstra grundig i jentenes tilstedeværelse. Det å rydde etter frokost eller middagsservering har jentene også en merkelig påvirkning på. Guttene med oss har alltid vist en genuin respekt for jentene de har bodd, og bor sammen med. Samholdet mellom guttene og jentene er helt annerledes enn hva politikerne vil ha oss til å tro.
 
Det er vi som daglig befinner oss midt i virkeligheten, det er vi som ser og møter virkeligheten, hver eneste dag. Jeg mener derfor at vi i større grad enn landets leder representerer hva som bør læres. MEN, det er de som kommer til Norge som faktisk vet hva de selv trenger av kunnskap for å tilpasse seg, slik at de kan leve i Norge. Likevel, det vel ingen tvil om at vi som sitter med kunnskapen blir hørt, eller vil høres på. Trist, men sant! Som da jeg deltok i UDI sin ressursgruppe med tanke på revidering av veilederen til informasjonsprogrammet. Jeg fikk et helt klart intrykk av at UDI allerede hadde bestemt seg, da det ene etter det andre var noe vi ikke skulle diskutere, og det var da hele veilederen til informasjonsprogrammet. Hvor de hadde hentet sine egne forslag fra vet jeg ikke, men det var ikke fra ansatte i mottek, og i alle fall ikke noen av våre nye eller gamle landsmenn. De som har bodd i Norge lenge, etter å ha fått opphold- det er de som sitter med den aller viktigste kunnskapen her.
 
For en tid tilbake var jentene våre i opprør, mot oss ansatte. Ingenting kan overgå synet mitt av jentene som legger seg rett ned på plenen- i protest, rett fremfor informasjonsansvarlige med alle guttene som vitner. Da for å understreke til Per Ole, at informasjonsmøte som startet nå, det kunne han bare glemme! Reaksjonen til guttene her kan beskrives med en gjeng forvirrede gutter, med verdens største øyne med haken hengende langt ned mot magen.
 
For guttene var dette en heller ukjent opplevelse, å se jenter gjøre en så synlig motstand, høre jenter som hever stemmen, se jenter som protesterer og oppfører seg så til de grader respektløse- over en voksen. Om ikke det er læring, så vet ikke jeg.
 
Utfra våre opplevelser og bilder vi har tatt så skulle jeg likt å vite hva som ligger i flere, er det 10,7, 4, 5..?

14813568 10154438155790240 1273654170 n   14798775 10154438155840240 1472562156 n
 
Jentene og guttene med oss har fått samme behandling, blitt møtt på samme måte, fått samme oppdragelse, fått samme muligheter og begrensninger som guttene. Stort sett har de også fått tilbud om akkurat de samme fritidsaktiviteter. Samtidig har vi hatt opplegg kun for jentene, noen få vel å merke. Vi er jo pålagt å ha differensierte tilbud til de som bor på mottak. Men når jentene trives sammen med guttene, når de er like sporty og har de samme interessene som guttene, når de liker følelse av samhold og felles opplevelser med guttene så ser jeg ikke noen grunn til at jentene skal ha egne tilbud, men vi har likevel gjort det. Guttene og jentene går sammen til et lite basseng vi leier av Hareid kommune. Det har ikke vært ett eneste spørsmål fra jentene om de kan få bade uten gutter.
 
Når Rahel fra Eritrea og Qadir fra Afghanistan kommer til meg, og spør om Qadir kan få komme inn på jenteavdelingen, bare for en kort periode- fordi han skal lære henne å lage Afghansk ris. Når Ali skriver på facebook: «Lykke til Rahel, kjære jente», etter avslutningsfesten kvelden før avreise. Når Habib og Hedayat står tidlig opp for å hjelpe jentene med å rigge til noen høyttalere, selv om de ikke snakker samme språk, eller deler samme religion- Da er det ekstra vanskelig å forstå at jenter ikke skal være her mer (Ser da vekk fra det faktum at det er svært lite jenter som kommer til Norge nå).

14797384 10154438155750240 1082138943 n   14813625 10154438155765240 1187390666 n

Det er en jentes nærvær som får gutter i godt humør igjen, når de er nedfor. Ikke pga ord som blir sagt, men for å vise respekt, for å være høflig, for å bli ønsket og akseptert som en venn. Denne kraften ser det nesten ut til at jentene våre har innebygd i seg- det bare skjer.
 
Jeg er spent på om vi vil se og merke en atferdsendring blant ungdommene, når det ikke lenger er jenter her, det vil tiden vise. Nå skal vi vel bare være takknemlig for at mottaket fylles opp, og at vi snart er fulltallig. (Misforstå meg rett, jeg unner ingen å være på flukt)  

 

 
 
66 69 60 08
73 18 61 00
37 16 25 00
61 16 24 60
40 67 54 22
70 00 96 90
45 96 89 73
69 89 90 40
47 93 84 00
47 87 60 60
48 84 93 00
Daglig leder:
Hallstein Saunes
hallstein@linkmottak.no
+ 47 48 89 85 48

Styreleder:
Morten Jørgensen
jorgensen@linkmottak.no
+ 47 95 94 09 95
LINK AS
Postboks 527
4665 Kristiansand

ORG.NR. 880 403 982
Følg oss
KONTAKT DRIFTSOPERATØR
Vi støtter
KONTAKT VÅRE MOTTAK