Kjære alle returrådgivere, kollegaer og samarbeidspartnere

Kjære alle returrådgivere, kollegaer og samarbeidspartnere

Vi mennesker er bygd slik at noen får man god kontakt med og andre ikke så god kontakt med. Noen oppleves mer krevende enn andre, noen veldig takknemlige, andre oppleves for noen som bortskjemte og utakknemlige. Noen passer egen kjemi og andre passer ikke inn i med din personlighet. Er koppen halvfull eller halvtom? Fokuserer vi på hva som er ulikt fra meg eller hva som er likheten med meg? Det man uansett må forholde seg til er at man får ikke endret andre mennesker, egen innstilling derimot der er det du selv som er i førersetet. Jeg har mange ganger måttet tatt fugleperspektivet for å få et overblikk. Hvordan kan jeg forholde meg til den personen som jeg nå skal samtale med? Har vi en kjemi som er kompatibel for å kunne danne den avgjørende relasjonen? Det har vært viktig for meg å ha fokus på at «personen i situasjonen» er ikke det samme som personen. Omgivelsene gjør noe med en.

«Retur; Avlevere, dra hjem, dra tilbake, gjør helomvending, gjøre vendereis, send tilbake, vende nesa hjemover, reise tilbake, tilbaketur, tilbakevending, levere tilbake.» Alle disse ordene er synonymt med ordet å returnere. Uansett hvordan vi pakker det inn så betyr det like fullt at hvis du er asylsøker og har fått behandlet asylsøknaden din hos myndighetene og deretter fått avslag, er du pliktig til å forlate landet innen en gitt tidsfrist. Jeg kan mene så mye jeg vil om avgjørelsen, den er like fullt gyldig.  

Flyktningsituasjonen i Norge og Europa har vært, og er i skrivende stund veldig utfordrende. Selv om asylantene i dag uteblir så har vi mange utfordringer foran oss både lokalt, nasjonalt og på internasjonalt plan. Det er kanskje viktigere enn noen gang at vi samlet forstår, informerer og samarbeider nettopp rundt temaet retur. Både innad i mottakene, mellom mottakene og med samarbeidsparter i lokalmiljøet. Her har min rolle som returrådgiver vært viktig. For det har vært et mål for meg at det skal være naturlig å snakke om retur. Både for meg selv og mine kollegaer både i Link generelt, og på arbeidsplassen min spesielt! Det har vært et mål at vi skal være på «samme side», og formidle det samme budskapet. For, det er en kjensgjerning at de som har fått to avslag har en plikt til å forlate landet innen utreisefrist. De aller fleste som søker beskyttelse i landet vet at en søknad kan ha to ulike utfall og den ene er avslag.

En av hovedutfordringene til myndighetene er å gi tydelig nok informasjon samt realitetsorientere mennesker med endelig avslag. Mange søkere som får avslag og ikke returnerer hjem lever i mange tilfeller i et forgjeves håp, og mange setter livet og fremtiden på vent. Som et resultat av dette øker frustrasjonen og mange får store psykiske belastninger. Det er viktig at asylmottaket og øvrig støtteapparat rundt hjelper asylsøker til å ta innover seg at søknadsprosessen er over og få klarhet i hva dette innebærer. Et mål må være at alle skal behandles med respekt og på en god måte når de skal ta nye valg for sitt liv, og det er vi som står dem nærmest som kan gjøre nettopp det.

Hvilket ord man bruker er kanskje mindre viktig. Det aller viktigste er at asylsøkerne får nok og ikke minst god nok informasjon om hvilke alternativer de nå står ovenfor. De skal ta nye valg for eget og kanskje andres liv. Det er til syvende og sist de selv som er ansvarlig for eget liv. Det er de selv som må ta valg og se mulighetene. Vi kan hjelpe dem med å finne deres indre ressurser og styrke til å gjennomføre. Legge til rette for en enklest mulig prosess når valget er tatt! Det er så inderlig lett å ta offerrollen istedenfor å se muligheten i «eget hus».

Relasjonsbyggingen starter tidlig. Fra den dagen nye mennesker kommer til mottaket vet jeg at hver enkelt ankommer med sin unike bagasje. Noen velger å fortelle «litt» av hva de bærer på, andre velger aldri å åpne bagasjen sin, noen deler villig. Alle har ulike tilnærminger til hvordan de bærer og deler. Like fullt inneholder den noe som er vanskelig og som har gjort at de har tatt det vanskelige valget med å forlate både venner, familie og hjemland. Respekt er stikkordet.

Når man skal snakke om vanskelige ting som omhandler eget liv, må man stole på den man skal snakke til. Tillit er avgjørende.

Å lytte til hva de ønsker å fortelle og ikke fortelle handler om å anerkjenne og å bekrefte. Ikke nødvendigvis være enig, bare akseptere. Husk! Det er ikke ditt liv dette handler om. Det er ikke viktig for meg eller deg.

De aller beste samtalene jeg har hatt er de som er stille. De gangene vi ikke sier så mye. Refleksjonen henger i luften. Det betyr at vi har snakket mye i andre samtaler. I denne samtalen blir det tenkt og reflektert. Det synker inn. Det er i disse samtalene at lite blir sagt, men mye blir bestemt hos de som sitter med avgjørelsen. Avgjørelsen for eget liv.

«Hvorfor tenker du at du vil vente? Hva tenker du om at du og familien din kanskje blir uttransportert? Er dette noe du har diskutert med familien din, eller er dette din egen vilje? Hvilket nettverk har du i hjemlandet? Hvem er det som kan være der for deg? Hva savner du fra hjemlandet (mat, musikk, dans etc)? Hvem er du? Hva er røttene dine?» Å være nysgjerrig betyr å være interessert. Å være interessert kan bety å vise omsorg.

Det å ta avgjørelser er vanskelig og det tar gjerne tid. Lang tid. Derfor må prosessen begynne allerede før de gjerne har gjennomført asylintervjuet. En plan B. Ja, vi håper på positivt vedtak, men dersom negativt. Hva da?

Jeg har nok aldri fungert som rådgiver i navnets riktige forstand. Jeg har vært en veileder. Jeg har aldri vært i en posisjon hvor jeg har kunnet gi noen råd i valg de skal gjøre for sitt liv. Det er de selv som er eksperter på sine liv.

Det at UDI kommer på besøk og gjennomfører orienteringssamtale med beboere har vist seg å være både viktig og avgjørende. Vi må ikke være redde for å stille krav, be om hjelp når ting butter imot og ikke minst bruke de eminente veilederne som er i returteamet i UDI. Jeg har vært nysgjerrig, prøvd å være kreativ, søkt kompetanse og lært av egen og andres erfaring. Har jeg lurt på noe har jeg ringt; UDI, IOM, UNE, PU, advokater, representanter, kateket, ungdomsarbeider, helsesøster, etc. Jeg har forstått at når jeg først våget å stille de «dumme» spørsmålene, først da var jeg trygg i jobben min.

Jeg tror at det er viktig at den som skal jobbe med retur har en genuin interesse for dette feltet. Da mener jeg at man må være nysgjerrig på hva mennesker i en slik situasjon tenker og føler. Vær nysgjerrig på hva det er som driver dem.  

MI er et godt verktøy, men det er vanskelig å gjennomføre en ren MI samtale når man snakker retur, det er min erfaring. Jeg har brukt fragmenter og har hatt det som et grunnleggende verktøy for mitt arbeid. Jeg tør påstå at det handler 80 prosent om hvem du er som person og hvilken tilnærming du velger. Tenk myndiggjøring, ikke hjelpesløshet!

Jeg ønsker alle sammen lykke til med GODT RETURARBEID! Finn din måte å jobbe retur på. Finn ut hva du er god på og hva du ikke er god på. Få oversikt over egen personlige kompetanse. Blir du for «nærsynt» i et tilfelle, så be kollegaen din ta over.

Vær «open minded». Har du møtt en, har du bare møtt en. Har du hørt en historie, så har du hørt bare den ene. For alle er unike og ingen er sammenlignbar.

Hilsen fra Gry, snart avtroppende returrådgiver for Søre Sunnmøre statlige mottak.


 

 
 
66 69 60 08
73 18 61 00
37 16 25 00
61 16 24 60
40 67 54 22
70 00 96 90
45 96 89 73
69 89 90 40
47 93 84 00
47 87 60 60
48 84 93 00
Daglig leder:
Hallstein Saunes
hallstein@linkmottak.no
+ 47 48 89 85 48

Styreleder:
Morten Jørgensen
jorgensen@linkmottak.no
+ 47 95 94 09 95
LINK AS
Postboks 527
4665 Kristiansand

ORG.NR. 880 403 982
Følg oss
KONTAKT DRIFTSOPERATØR
Vi støtter
KONTAKT VÅRE MOTTAK