Lengeboende barn med avslag - konsekvenser for mottaket

I første omgang får vi beskjedfra UDI om at barna alltid følger med foreldre ut av landet ved et endelig avslag. I neste omgang får vi vite at barn plassert i fosterhjem kan få opphold dersom de får saken sin behandlet uavhengig av foreldrenes sak, og det er det barnevernet som må sørge for. Etter en tid sier UDI likevel at utlendingsloven står over barnevernsloven, og konsekvensen er at barn i barnevernets omsorg likevel kan eller skal reiseut av landet sammen med foreldrene.

Jeg skal ikke her utdype mine meninger om denne konkrete saken, men jeg vil at det skal bli satt fokus på dene typen problemstillinger. Med tanke på hvor mange barn som bor på mottak i Norge er det en ganske naturlig konklusjon at en del av disse barna på en eller annen måte har vedtak fra barnevernet. Hvordan behandles disse sakene, hvilken praksis føkges og hvilke lover gjelder?

Det sies at barn som er asylsøkere skal ha samme rettigheter som norske barn i forhold til barnevern. Barnevernet kan til en viss grad ta i bruk skjønn for å avgjøre hva som er til det beste for barna , men skjønnet har sine begrens-ninger innenfor et strengt regelverk. I saker med asylsøkere der de har fått ett eller to avslag blir det spesielt - er det da riktig med en omsorgsover-takelse? Er det til barnas beste å få et opphold i Norge mens foreldre må reise hjem? Eller er det til barnas beste å bli omplassert i fosterhjem frem til aktuell avreisedato? (Dette avhenger selvsagt om hvilke typer omsorgssvikt det dreier seg om, alt fra seksuelt misbruk, fysisk vold, psykisk vold eller omsorgssvikt.)

Der barnevernet i forhold til en norsk familie vurderer at det er til barnas beste å bli omplassert i en fosterfamilie så skal det også etter loven være samme praksis for en familie som søker om beskyttelse. Hvor mye kan barnevernet her bruke skjønn? Det som kompliserer det hele er at personer med endelig avslag likevel viser seg å kunne bli boende på mottak i årevis. Da blir det vanskelig for barnevernet å vurdere hva som vil være til det beste for barna. Hvordan skal en da klare å gjøre et vedtak som er til barnas beste?

Det heter videre at en oppholdstillatelse ikke er en plikt til å bo i landet, men en rettighet. Dette gjør at barnevernet må ta stilling til om barna skal benytte seg av denne rettigheten de har fått eller ikke. Her må altså barnevernet ta en avgjørelse om det er til barnas beste å rive dem vekk fra fosterhjem, venner, skole,m.m. for at de kan få reise sammen med foreldre til hjem-landet, eller la barna bli mens foreldre bor p�� et annet kontinent.

Hvorfor blir ikke saker der barnevernet er så sterkt inne prioritert slik at en hel famile kan bli uttransportert kort tid etter utreisefrist? Da unngår en kanskje flere slike saker.

Jeg håper at det om kort tid vil bli satt fokus på denne typen saker. Klare og tydelige meldinger på hva som kan bli konsekvensen av å opprette egen sak for barn, hva som er praksisen, retningslinjene og lovverk. Ikke diffuse tilbakemeldinger fra instanser som BURDE vite bedre. Saksbehandlere i UDI, UNE, advokater og ikke minst barnevernet må få en " opplæring" i denne typen utfordringer. Og det må komme retningslinjer på kommunikasjonen mellom de ulike parter. Mulig dette finnes på papiret, men jeg har en følelse av at det er fraværende i praksis!

Iselin Aske
Søre Sunnmøre mottak

 
 
Styreleder:
Morten Jørgensen
jorgensen@linkmottak.no
+ 47 95 94 09 95
73 18 61 00
61 16 24 60
70 00 96 90
45 96 89 73
69 89 90 40
47 93 84 00
47 87 60 60
48 84 93 00
Daglig leder:
Hallstein Saunes
hallstein@linkmottak.no
+ 47 48 89 85 48
LINK AS
Postboks 527
4665 Kristiansand

ORG.NR. 880 403 982
Følg oss
KONTAKT DRIFTSOPERATØR
Vi støtter
KONTAKT VÅRE MOTTAK