Refleksjon

Det er helt tydelig at vi nordmenn har en helt annen tankegang og et annet menneskesyn enn personer fra andre land, spesielt fra ikke-vestlige land. Tanken med informasjonsprogrammet skal være å forberede beboerne på en eventuell bosetting i Norge. Èn ting er å undervise i de ulike modulene - å gi dem mest mulig oversikt over norsk historie og hvordan ting ellers fungerer i Norge som utdanning, arbeid, helse, trygdeytelser, tradisjoner og kultur. Dette er jo forholdsvis uproblematisk. Etter et par spesielle hendelser på informasjonsprogrammet satt jeg igjen med en følelse av at å holde informasjonen på denne måten kanskje ikke forbereder beboere på å bosette seg i Norge godt nok.

Vi på Søre Sunnmøre mottak har alltid tatt opp ting som har hatt stor vektleggelse i media - som for eksempel karikaturtegningene av Mohammed, Mohyeldeen Mohammad og hans syn og uttaleser om homofile, at de fleste overgrep mot kvinner blir begått av utenlandske menn. Det har aldri vært meningen å provosere beboerne våre med å snakke om dette, men vi har valgt det fordi det er viktig å snakke med våre eventuelt nye borgere om tema og tanker som for oss nordmenn er fremmede og til dels skremmende. Hva tanker gjør våre beboere seg om disse tema, reflekterer de noe rundt temaene? Er påstander slik det kommer frem i media noe de identifiserer seg med? Mottaket har fått god respons fra beboere om at vi har tatt opp slike tema.

På et foreldrekurs for foreldre fra Palestina, Irak og Jemen gjorde jeg meg en del observasjoner - og bare for å ha det sagt så var det kristne og muslimer på dette kurset. Temaet var ungdomsliv der en også kommer inn p��� homofili. Det var helsesøster i kommunen som holdt informasjon om dette. Fra alle parter kom det tydelig frem at homofile kan få alt fra fengselsstraff til dødsstraff i hjemlandet. De var litt usikker på om det var dødsstraff etter de nasjonale lovene, men på grunn av at tradisjonene står så sterkt så blir dødsstraff ofte begått av familiemedlemmer. Det er en synd å være homofil, de bør ikke ha noen rettigheter og det er ikke normalt å være det. Dette var meninger beboerne på dette kurset satt med. Etter å ha reflektert og diskutert en stund der beboere fikk mulighet til å stille spørsmål til helsesøster kom det fra en meget religiøs far fra Jemen; " er det slik at et barn er homofil allerede i mors mage?" Helsesøster svarte at det er mye som tyder på det. Da svarte faren: "da må vi se på de som Guds skaperverk og behandle de på lik linje som andre mennesker." Jeg holdt på å ramle av stolen - tenk, en strengt religiøs mann fra ett av de strengeste muslimske landet i verden kunne komme med en slik uttalese!! Ja dialog og reflekson er nyttig.

På et informasjonsprogram for tsjetsjenere, russere og uigurer skulle jeg snakke om menneskesynet som er i Norge, likestilling og ekteskap. Homofili debatten kom opp, noe som denne dagen ble utfordrende. Da jeg nevnte at de er likestilt med resten av befolkningen, at de kan gifte seg på lik linje som heterofil ble det mange provoserte menn. Jeg fikk klar beskjed om at mannen står øverst, så kvinnen, og deretter homofile som er mindre verdt enn dyr. Jeg henvendte meg til kvinnene og spurte om det var noe de var enige i, enstemmig ja. En taletrengt mann sa at Mohammed i koranen hadde sagt dette. Da jeg på tynn is refererte til Mohammed der han sier at kvinner og menn skal ha lik rett til utdanning, arbeid og lignende ble det stille en liten stund - før de begrunnet det med at slik er tradisjonen og kulturen i landet og slik er det. Vel, nå følte jeg at jeg ikke ville vekk fra temaet om homofili på grunn av de sterke meningene. Så jeg spurte hva de synes om det menneskesynet vi har her i Norge der alle, også homofile, har samme rettigheter som alle andre. Jeg fikk klar beskjed om ikke å snakke mer om temaet for det er helt uinteressant og helt uaktuelt for de å sitte å høre på. Jeg igjen sa at det er ikke aktuelt å IKKE snakke om det. To menn reiste seg og gikk, mens den tredje svarte at hans barn aldri skal ha denne informasjonen.

Disse to informasjonsdagene har jeg tenkt mye på. Er det virkelig nok å bare holde informasjon om det norske samfunnet? Hvordan skal barn få muligheten til å bli integrert om foreldre har menneskesyn som strider mot det norske? Hvordan skal nordmenn klare å behandle innvandrere når de har så sterke meninger som strider med vår tankegang? Hvordan skal en på sikt klare å hindre store konflikter som det ble i Oslo under Israels bombing av Gaza? (uten sammenligning for øvrig). Hvordan skal en få våre nye landsmenn til å føle seg som en del av det Norske samfunnet når noe så grunnleggende som menneskesynet er så ulikt?!? Og hvordan kan en komme nærmere hverandre når enkelte personer finner tema så provoserende at de nekter å høre på, eller delta i dialogen?!

Jeg spør hvorfor de kom til Norge; jo de vil ha frihet, vil ikke bli undertrykt, vil ha rett til utdanning.

Jeg konkluderer med at for å forberede innvandrere på å bo i Norge så trengs det dialog og refleksjonsmøter, og det er ikke nok med at jeg som 31 år og norsk kvinne holder informasjon eller styrer refleksjons og dialogmøter, spesielt ikke der det er menn fra ikke vestlige land som skal være mottaker eller deltaker. Det må en mann til - en med status - en våre nye landsMENN kan se opp til, og helst en med innvandrerbakgrunn som representerer det synet vi har her i Norge. Det tror jeg er virkeligheten - dessverre.

Eksempelet med faren fra Jemen viser faktisk at dialog og refleksjon er nyttig, men konteksten rundt er også avgjørende.

 
 
66 69 60 08
73 18 61 00
37 16 25 00
61 16 24 60
40 67 54 22
70 00 96 90
45 96 89 73
69 89 90 40
47 93 84 00
47 87 60 60
48 84 93 00
Daglig leder:
Hallstein Saunes
hallstein@linkmottak.no
+ 47 48 89 85 48

Styreleder:
Morten Jørgensen
jorgensen@linkmottak.no
+ 47 95 94 09 95
LINK AS
Postboks 527
4665 Kristiansand

ORG.NR. 880 403 982
Følg oss
KONTAKT DRIFTSOPERATØR
Vi støtter
KONTAKT VÅRE MOTTAK