Hverdagsliv
Livet på mottak skildres best ved små og store fortellinger fra hverdagen på mottaket. Hverdagsliv er et forsøk på å formidle hva som skjer på våre mottak.
SISTE INNLEGG
For de fleste er det en vanlig vinterferie, eller vanlig
uke, for oss i Volda er den spesiell. Vi vil huske denne ferien.
Det vil våre kjære kollegaer i Ulsteinvik også, men i andre enden
av skalaen……
I går fikk vi gitt verdens beste beskjed til en afghansk familie
som har vært i Volda i snart 3 år. Aldri har mottaksleder blitt
kysset så mye, aldri har vi hatt slike gledeshyl på kontoret.
Eritreere, somaliere, afghanere, kurdere, alle sto i
gratulasjonskø.
Mor måtte sitte, far spratt fra den ene til den andre. Den
eldste jenta bare hylte, mens småsøsknene sto og smilte litt
forvirret. Vi lot tårene renne. Profesjonalitet. Tja. Vi blir ofte
spurt om vi tar med jobben hjem. Som regel går dette greit. I går
var jobben med hjem. Samtlige gikk til sengs med et smil om
munnen.
I dag er smilet mindre, vi tenker på Nora. Vi tenker på fiolinen
som ligger på kontoret i Ulsteinvik, vi tenker på hun som titter
bort på fiolinen. Vi prøver å sende solskinn herfra.
22.02.2012
Av Volda-Solveig

Det er vinterferie og skolefri i Norge. På
mottaket er det et yrende liv og høyt aktivitetsnivå med program
hele uka. Dagens plan er busstur til badebassenget i Herøy med
pizzafest etterpå.
7 år gamle Nora skal være med å bade sammen med to år
eldre storesøster, og hun gleder seg. Hun er nesten alltid glad
«vår» Nora. Hun er vår solstråle her på mottaket. Nora synger i kor
og hun er mottakets første elev ved kulturskolen. Hun spiller
fiolin - til hennes glede og andres utfordring. Hun vil bli like
god som Aleksander Rybak.
Dagen ble annerledes. Tidlig i dag kom politiet og vekte den
lille familien. Mamma med baby i magen, storesøster og Nora måtte
pakke og dra.
En blek jentunge kommer med fiolinen og gir meg. Hun hvisker
stille; «kan du ta den med tilbake til Nadia, læreren min? Jeg har
bare lånt den.»
Profesjonalitet - realisme - konsekvens. Nesten fire år av sitt
snart åtteårige liv har hun hatt her. Smilet og sola forsvant litt
i dag. For oss på Søre Sunnmøre mottak ble det en mørk dag.
Fiolinen ligger på mottaksleders kontor.
21.02.2012
Av SøreSunnmøre-AnnIngvill
Torshov transittmottak har hatt et vellykket samarbeid
med kunstindustrimuseet i flere år. Dette samarbeidet har gitt våre
beboere flere gledelige besøk og mange nye bekjentskap. Denne
gangen var det omvisning og atelieropplegg med to studenter
fra HIOA. Prosjekt ble fordelt i to økter ettersom beboerne skulle
ha workshop på museet.
"Votten i Verden" ble benevnelsen på oppgaven for
verkstedsarbeidet. Ønsket var å vekke fantasien og øke interessen
for tekstilhåndverk. Målet var å gi beboerne en innsikt i den
norske kulturtradisjonen samt at det var et underliggende håp om at
det skjer en utveksling av internasjonale impulser fra beboerne.
Beboerne skulle planlegge, og lage et design på vottens fremside.
Beboerne kunne løse oppgaven ved å sy eget monogram, eller dekor.
De kunne velge farger eller elementer fra mønster, border eller
ornamenter fra egen kulturtradisjon.
Verkstedsarbeidet var svært interessant for begge parter.
Kjønnsspørsmålet ble fort reist av noen av mennene som synes at det
er stusselig at mannfolk skal drive med håndarbeid. Allikevel
valgte de å ta del i aktiviteten.
En av de mannelige beboerne er en stor kunsthistorieentusiast.
Han har enormt mye kunnskap om hjemmelandets kunsthistorie, dette
delte han raust med alle. Konen hans hadde også en overraskelse på
lur, i starten var hun svært beskjeden og taus. Allikevel kunne hun
ikke skjule sine unike broderi-teknikker. Dette var teknikker som
var nye for alle som deltok i verkstedet, inkludert representantene
fra museet. Det stolte blikket til ektemannen kunne ikke skjules da
han så sin kone lære bort sin teknikk til de andre på
verkstedet.
Det er det positive samspillet mellom beboerne og museet som
gjør dette samarbeidet vellykket. Partenes evne til å lære av
hverandre til tross for språklige barrierer og kulturelle
forskjeller gjør slike prosjekter en sann glede.
21.02.2012
Av Torshov-Irma

Det har etter hvert utviklet seg en tradisjon ved mottaket på
Vestnes at de som har fått bosetting, markerer dette med en fest.
Nå nylig var det en strålende lykkelig jente fra Etiopia som laget
storstilt fest.
Den desidert hyggeligste handlingen vi kan gjøre som ansatte ved
mottaket, er å få overrekke en IMDI-konvolutt til en av våre
beboere. I den konvolutten ligger til vanlig en glede uten like for
en asylsøker. Det er ikke få jubelrop og gledesscener vi har blitt
vitne til når et positivt vedtak blir lest og forstått.
Og heldigvis stopper ikke gledene med dette. Flere og flere
ønsker å vise sin glede og tilfredshet ved å feire den store
nyheten. Noen steller i stand en liten, men koselig markering i lag
med sine venner, mens stadig flere ved Vestnes mottak velger å by
inn til store fester med alle nødvendige ingredienser.
Gedigen feiring
Nylig fikk vår etiopiske venninne sin IMDI-konvolutt -så klart
til enorme gledesscener. Deretter ble det bosettingsintervju, slik
at alle formaliteter ble gjort unna på behørig vis. Men før blekket
hadde tørket på bosettings-papirene, starta jenta å planlegge
fest.
Og hvilken fest: Først gikk invitasjoner ut til alle vennene på
mottaket. Deretter til staben. Så til alle vennene utenfor
mottaket. Ja, til og med gamle venner bosatt langt utenfor Vestnes'
grenser kom tilreisende.
Festbord
Og med kyndig hjelp fra mange av sine venner, ble dét festbordet
laga til. Der var det ikke spart på noe. Velsmakende, variert
og godt krydret mat fra det afrikanske horn fikk lov til å glede
alle festdeltagernes ganer, og som det alltid er når gode venner
møtes til fin fest, var det smalltalk, musikk og dans.
En fest på afrikansk vis har verken fast start- eller
avslutningstidspunkt. Så også denne festen. Men etter et par-tre
timer i festlig lag, ble festligheten mer og mer privat, og selv om
festlysene ble slukket utpå kvelden, formoder vi at etioperinnen
vår fremdeles er i festrus i sin nyvunne bosettingsklare
status.
16.02.2012
Av Link-Morten
2 av de mest rutinerte mottakslederne i Link AS har deltatt som
retur-rådgivere i pilotprosjektet til UDI. Gjennom 6 retursamtaler
med 20 utvalgte beboere har de prøvd å utvikle en bedre modell for
returarbeid i mottak. Ann-Ingvill Tødenes og Britt Scharffenberg
presenterte sine evalueringer av prosjektet på ledermøtet i Link
AS. Vi gjengir her konklusjonene til Ann-Ingvill og Britt:
- Øke antall retursamtaler for alle beboere i ordinære
mottak fra 2 til 5
Prosjektet viser nytten ved flere samtaler, og erfaringen er at
samtalene bør gjelde alle beboere og gjennomføres etter følgende
plan:
- 1. samtale ved ankomst - informasjon om asylprosess og
avklaring av kunnskapsnivå
- 2. samtale etter 1. avslag
- 3. samtale en måned etter 1. avslag
- 4. samtale etter andre avslag
- 5. samtale en måned etter andre avslag
Forslag om mulig å ha statussamtale etter første avslag
før advokaten har hatt samtale. Dette for å
forberede beboeren grundig på hva som er viktig å ta opp med
advokat.
- Alle mottak som forplikter seg til å øke antall
retursamtaler fra 2 til 5 tilføres ekstraordinære lønnsmidler til å
ansette returrådgiver i 50 % stilling
50 % stillingsressurs er nødvendig for å øke antall
retursamtaler fra 2 til 5. Returrådgivere i ordinære mottak bør
prioriteres framfor aktivitetsmidler til ekstraordinære
returprosjekter.
- Utvidelse av advokatordningen fra 5 til 7 timer der de
to siste timene skal være øremerket til forkynning av vedtak og
kvalitetssikre forståelsen av vedtaket
Informasjonen fra advokater etter UNE-vedtak
oppleves som sparsom. Advokaten anser seg som ferdig med saken,
mens beboerne ikke er det. Det er ikke svært mye som skal til for
at det kan bli bedre. Det er viktig at noen bokser blir lukket i
forhold til saken. Først da er det hensiktsmessig for returansatte
på mottakene å motivere målrettet for andre tanker.
- Ekstraordinært tilskudd til merbruk av tolk ved flere
retursamtaler
Flere retursamtaler krever mer ressurser til tolk. Dette dekkes
ved et ekstraordinært tilskudd til de ordinære mottakene som
forplikter seg til å øke antall retursamtaler fra 2 til 5.
- Økt satsing på landinfo og «utdanning» av den enkelte
returrådgiver
Den enkelte returrådgiver må sikres troverdig kompetanse på
landinfo, og det må etableres et system der alle returrådgivere om
ønskelig kan få nødvendig veiledning før retursamtaler.
- Etablere samarbeid med NOAS som referansepunkt i
forhold til retursamtalene
NOAS bør besøke alle ordinære mottak på samme måte som IOM.
Dette er et viktig referansepunkt i forhold til retursamtalene slik
at den enkelte asylsøker opplever systemet som konsistent og
enhetlig i forhold til saksbehandling og formelle rammer.
14.02.2012
Av Link-Morten

Mottakslederne i Link AS er i 3 dager samlet til det årlige
leder-møtet i selskapet. Her utveksles erfaringer fra den
daglige driften på mottakene. I tillegg er det stort fokus på de
store linjene i mottaksarbeidet.
Oppspillet på møtet var en gjennomgang av en mediehistorie fra
mottaks-feltet. Arendal mottak ble i nesten 14 dager viet store
oppslag i Agderposten. Starten var en voldsepisode, men saken
vokste raskt ved at mange aktører ble involvert i kritiske
synspunkt på mottakets drift. UDI tok aldri ansvar. Saken ga
grunnlag for en spennende meningsutveksling om forholdet til
mediene.
Fagsjef Thor Arne Hauge presenterte i en annen økt en samlet
gjennomgang av tilsynsrapportene på mottaksfeltet i 2011. Link AS
kan for andre året på rad vise til at våre mottak har færrest avvik
og merknader blant de private, frivillige og kommunale
driftsoperatørene.
Mottakslederne på Toten og Søre Sunnmøre har også gitt en meget
spennende oppsummering fra pilotprosjektet med returrådgivere i
mottak. Oppsummeringen ga en svært spennende diskusjon om mulige
endringer i arbeidet med retur i mottakene.
Ledermøtet fortsetter med diskusjoner om den nye overenskomsten
NHO 453 som Link AS har tiltrådt, Link AS som IA bedrift, HMS
arbeidet i selskapet og til slutt en forfriskende skitur.
08.02.2012
Av Link-Morten

Det er ikke bare de voksne asylsøkerne i mottak som har
obligatoriske informasjonsmøter. Også de yngre må til pers, og ved
Vestnes mottak prøver de ansvarlige å gjøre noe ekstra ut av det
når samlingene foregår.
Nå forleden, da gruppen av 12 til 18-åringer skulle ha sin
obligatoriske, månedlige info-stund, ble det også flettet inn en
del sosiale aktiviteter. Suksesser fra lignende seanser i 2011
hadde inspirert både de voksne og ungdommen til å holde i hevd
denne måten å arrangere info-møtene på, og en hel ettermiddags- og
kveldsstund ble brukt i idrettshallen i Tomrefjord.
Nytte og kos
Der ble det til at nytte og kos gikk hand i hand, for å si det
på den måten. Først ble det tid til en flott økt i svømmehallen,
både vassleik og svømme-undervisning gikk glatt, med stor
entusiasme fra ungdommene og uten problemer. Ikke alle asylsøkere
er bekvem i vann, men med kyndig veiledning fra voksen instruktør,
ble det til at både vass-skrekk, dårlige beinspark og armtak
ble kurert. Det ble også tid til å ta en stund i badstua, noe som
virkelig gjorde godt i kulda som har hatt grep om Vestnes i det
siste.
Pizzastund
Sultne og utslitte etter et par timer i bassenget, ble det
servert pizza. Noen av ungdommene som ikke kunne ta del i
bassengaktivitetene, hadde gjort hederlig innsats med tilbereding
av pizzaene, og før selve informasjons-stunden kunne ta til, ble
det servering av den velsmakende pizza-middagen.
Informasjonsøkten denne gangen hadde 'Asylprosessen' som tema,
og lærevillige ungdommer satt lydhøre og lyttet til det
informatøren kom med, før de under diskusjonene og
spørsmålsstillingene etterpå, viste både interesse og
engasjement.
08.02.2012
Av Link-Morten
Kvar torsdag frå januar til mars skal ungdomane på Søre Sunnmøre
mottak delta på ART-kurs.
For dei som ikkje har full ovsrsikt over kva ART står for, så er
orda bak bokstavane Aggression, Replacement,
Training.
Om dette ikkje gir deg så mykje kjøt på beina, så er hensikta
med kurset å gi ungdomane trening i
1) sosiale ferdigheter
2) sinnekontroll
3) moralsk resonnering.
ART er eit svært lovande undervisningsopplegg for reduksjon av
atferdsvanskar hos barn, ungdom og vaksne. Programmet er i bruk
innan skuleverket, barnevernet, psykisk helsevern og i
fengselsvesenet. Og no også på mottaket i Ulsteinvik, som eit
førebyggjande kurs for våre unge, flotte bebuarar!
23.01.2012
Av SøreSunnmøre-Einfrid
Søre Sunnmøre mottak og RVTS-Midt ønsker velkommen til
et fagseminar om asylsøkere med endelig avslag og
barnevern 22. mars fra 10.00-15.00 på Quality Hotel
Ulstein.
Hvem bestemmer? Betydningen av samarbeid og kommunikasjon mellom
UD, UNE, advokater og barnevernet. Bruk av skjønn, etikk og
regelverk.
Det er mange spørsmål og utfordringer knyttet til
barnevernsarbeid i asylsaker. Slike saker er utfordrende og
vanskelige fordi en ikke vet hvor lenge barna blir boende i landet.
I slike situasjoner er det svært vanskelig for barnevernet å vite
hvilke tiltak en bør / må sette inn i forhold til barnas beste
kontra regelverket. Hva kan konsekvensene bli ved at barnevernet
tar omsorgen for barn i slike situasjoner? Kan konsekvensene her
bli så graverende at barnevernet vegrer seg for å gjøre lovpålagte
undersøkelser og tiltak? Og kan konsekvensene bli så alvorlig at
instanser som barnehager, skoler, m.fl. vegrer seg for å sende
bekymringsmelding til barnevernet?
Hva sier utlendingsloven i forhold til barnevernsloven og andre
lover som f.eks. barnekonvensjonen?
Foredragsholder er Leif Strøm. Han er kanskje den personen i
landet med best innblikk i utlendingsloven kontra barnevernsloven,
og har bred erfaring som advokat i utlendingssaker. I tillegg
har han mye erfaring med barnevernssaker og flere års erfaring i
undervisning for barnevernspedagogstudenter.
Representant fra UDI vil holde et lite innlegg i forhold til
RS-2011-025: Tilskudd til vertskommuner for asylmottak,
retursenter eller omsorgssenter.
Påmeldingsfrist for kurs med eller uten lunsj sendes innen
10.03.2011 til iselin@linkmottak.no
23.01.2012
Av SøreSunnmøre-Einfrid

Aust Agder Røde Kors har arrangert aktivitetsdag for Grimstad
EMA mottak på sin flotte hytte og aktivitetssenter,
Kilandssenteret. Alle ungdommene ved Grimstad mottak, samt barn og
unge med flyktninge-bakgrunn fra hele fylket var invitert. Denne
dagen var full av ulike aktiviteter: klatring, tautrekking, fotball
og forskjellige konkurranser. Meningen var at det først og fremst
skulle være vinteraktiviteter, men på Sørlandet finnes det for
tiden ikke et snøfnugg…! Røde Kors-gjengen viste i denne
situasjonen stor fleksibilitet og til rette la for andre type
aktiviteter. Grillmaten var VELDIG god, fikk vi høre. Alle fikk en
forsinket julegave fra Røde Kors til slutt. Grimstad mottak var
godt representert, med 20 stykker som deltok. Alle var strålende
fornøyde med en flott dag!
18.01.2012
Av Link-Morten