Om Toten mottak

Morsmålsundervisning i mottaket på Toten

Toten mottak søkte midler til morsmålsundervisning for lengeværende barn i mottak høsten 2011. Vi fikk innvilget midler til dette og startet prosessen med å kartlegge hvem av de i den tiltenkte gruppen som ønsket å benytte seg av tilbudet, samt hvordan dette skulle gjøres i praksis. Noen utfordringer langs veien, men med god informasjon fra skolekontoret i Østre Toten fant vi vår vei til hvordan dette best mulig skulle gjennomføres. 

Fem måneder har gått. De tre familiene som var i målgruppen og fikk tilbud om morsmålsundervisning til sitt barn takket ja. Alle foreldrene gir gode tilbake-meldinger på prosjektet, og viser til fremgang i forhold til barnets læring av sitt morsmål. Barna gir beskrivelser i form av at det er gøy og lærerikt.

Det ble anbefalt 3-4 timer pr. uke for å få kontinuitet og hensiktsmessig utbytte av undervisningen. To ganger to timer i uken møtes barn og lærer for litt tid sammen. 

Undervisningen blir avsluttet i mai dette året da midlene tar slutt. Vi ser at dette er et tiltak som på sikt kan bidra til trygghet hos både barn og foreldrene ved en eventuell retur til hjemlandet. Noen av foreldrene opplever at barna kan svært lite av språket fra deres opprinnelsesland. Med det språkgrunnlaget de allerede nå har fått håper vi at det bidrar til både motivasjon for videre læring via foreldrene, og til at foreldrene kan føle at deres barn står sterkere nå enn for 3 mnd siden dersom det viser seg at de ikke skal bli i Norge. 

Toten mottak kommer til å søke om midler til morsmålsundervisning igjen.

Juletrefest nr 10 på Toten mottak

Ja, ikke for i år.. men i Toten mottak sin historie!

Som alle andre desembermåneder kan det virke som at dette er måneden med færrest dager. Da er det fint å ta en hvil fra rapporter og planer, og samle beboerne til juleavslutning. En fin gjeng med irakere, iranere, somaliere, etiopiere, russere, eritreere og ansatte samlet seg i et juleinspirert informasjonsrom.

Kvinnegruppa var i slutten av november flittige og stod for julebaksten som skulle fortæres. Det luktet gløgg lang vei, og en av beboerne kom med hjemmebakt kake. Helsesøster og en av de lokale ildsjelene kom innom og fikk med seg grøtserveringen, og en smilende mor fant en hvit mandel i grøten og fikk premie. Informasjonsansvarlige samlet alle barna og fortalte eventyret om Snekker Andersen (og kona Fru Snekker Andersen) mens flere par trill runde øyne fulgte nøye med.

Og plutselig helt ut av det blå skjedde det vi ventet på. Utenfor vinduet dukket det opp en rød nisselue, og inn steg nissen i egen person. Han hoppet så sprekt ned fra vinduskarmen og med seg hadde han julegaver og nisseposer til alle barna.

Det går forresten noen rykter i nærmiljøet om hvem nissen egentlig er. Noen mener at nissen er nissen, mens andre småtasser igjen hevder at nissen heter Anders, kjører blå Volvo og jobber som vaktmester på mottaket på sommeren. Man kan lure…

Vi på Toten mottak ønsker alle en god jul og et godt nytt år!

Lussekatter og pepperkaker vi baker

  

I dag vi samler alle kvinner,
vi vil skape juleminner.

En og to og tre og fir',
inn de kommer med et flir.

Gløgg serveres og damene smaker,
nå skal det virkelig produseres kaker.

Tretti hoder, seksti hender,
kjevle og mel alle trenger.

Stjerner og hjerter trykkes ut,
nå mangler de bare en melissprut. 

På bordet står noe i en kopp,
vet du hva det er? - Ja, det er non stopp!

Når deigen har blitt til vakre kaker,
da hører vi plutselig at det spraker.

En plate pepperkaker har gått i sort,
nå smaker de mer som lort.

(Diktet av Mona på Toten mottak)

Toten mottak på tur til Maihaugen

  

22 personer fra Toten mottak dro i månedsskiftet august/september av gårde til Maihaugen på Lillehammer som en del av informasjonsprogrammet på Toten mottak. Der ble vi møtt av en guide i norsk hverdagsbunad, som tok oss med på en reise inn i den norske bondebygdas historie, på godt og vondt.

På Maihaugen er det 200 bygninger fra forskjellige steder og tidsperioder. Vi møtte på postmesteren fra de "gode" gamle dager og fikk et innblikk i postens historie og utvikling frem til i dag. I et av husene møtte vi en husmor fra 1930 tallet som laget norsk tradisjonskost. Noen av mennene fra gruppa syntes kvinnene i Norge hadde en bedre klesstil før enn i dag...

Dette innbød til spørsmål og latter og noen av beboerne kledde seg ut med briller og hatter.

Maihaugen er vel verdt et besøk, det er eventyrlig, vakkert og historisk! Og i skjønn forening med fint vær, geiter, høner, kaniner, vakker natur og fantastiske bygninger ble dagen noe som legger spor i minnet hos noen og enhver.

Sommer’n på Toten

Nok en sommer er på hell, og her på Toten har de første høsttegnene kommet noe tidligere enn ellers. Hva har vi brukt sommeren til?

Fotballgruppa, hvor om lag 20 menn trener to ganger i uka, er med i fotball-cupen "Tabellen" som startet på våren/forsommeren. De skulle spille 2 borte-kamper og 2 hjemmekamper. Tabellen er et samarbeid med Moelven idrettslag og 5 andre mottak, og den fortsetter utover høsten med ytterligere 4 kamper. Proffen cup har vi også deltatt i, sammen med 6 andre lag. Proffen cup er organisert av Norsk Folkehjelp og NISO v/ Petter Werni, tidligere Lillestrømspiller. Vårt lag havnet til slutt med 3 poeng etter kamper lørdag 4. juni. Det har med andre ord vært mye fotball :-)

For barnas del startet vi med tilbud om deltakelse på Redningsselskapets sommerskole som ble avholdt på Kapp. I løpet av uka ble barna/ungdommen opplært i båtvett- og sjøliv på en gøyal måte. Absolutt nyttig lærdom for våre unge, og helt klart en fin måte for å komme enda tettere på lokalmiljøet når skolen er stengt.

Deretter ventet fotballskole, og også noen nye, unge deltakere fikk prøvd seg på fotballbanen med hell. Noen få dager senere reiste en liten guttegjeng ut til "Sprell levende barneleir på Skogstad" på Eina, hvor det var helgeleir for barn mellom 5 - 10 år.  Denne leiren er et samarbeid med søndagsskolen, og bestod av masse lek, moro, sporlek, hoppepute, festkveld, skattejakt og grønnsåpesklie.

I juni reiste kvinnegruppa til Stenberg gård. Dette er et stort friluftsmuseum som viser kulturlandskap, byggeskikk og sosiale forhold på Toten på 1800-tallet. Museet er bygd opp rundt amtmannsgarden Stenberg. Det sies at gården er hjemsøkt... Den ligger omgitt av en vakker park, åker og eng. Vi hadde en flott dag hvor vi gikk på uteområdet og snakket om Norge vs. hjem-land i forhold til det vi så. Avsluttet turen ved vannet Sillongen med kake-spising og dypping av tær i vannet - og uten å ha sette et eneste spøkelse :-)

Den tradisjonelle 3-dagers turen til Mesnalia flerkulturelle leir ble også i år avholdt, hvor "fjell, fellesskap og ferie" stod sentralt. Dette er en kristen leir hvor familier fra både mottak og utenfor kan delta på fjellklatring, kanoturer, fuglemerking, leke, dele sang og musikk, oppskrifter og god mat. Toten mottak har etter hvert en tradisjon for å sende familier som vil på leir dit.

En av de mest etterspurte aktiviteten veldig mange av både barn og foreldre ønsker seg hvert år, er turen til Hunderfossen familiepark. Det er et eldorado for barna hvor aktivitetsnivået er temmelig høyt, og hvor bussturen hjem til gjengjeld er preget av sovende barn og glade foreldre. Vi reiste dit med full buss i juli. Herlig å se barn og voksne utfolde seg!

Innimellom alt dette har vi spikret, møblert og forsøkt å klargjøre best mulig ut fra våre ressurser til det nye informasjonsrommet/barnebasen. Vi har fått et fint, lyst og barnevennlig rom nede i 1. etg i kontorbygget hvor mye lærdom og mange aktiviteter vil finne sted utover høsten. Ellers har det gått sin faste gang med ankomster, avreiser, sykkelreparasjoner, sikkerhetssjekker i boliger osv. Som en liten avslutning på sommeren tar vi oss en ettermiddag til Toten Badeland før høsten tar overhånd. Vi har tidligere god erfaring med at badeland er populært for både familier og enslige.  

Frivillig kjøkkenstab på internasjonal barneleir

  

Fire kvinner fra Toten mottak har vært engasjert som frivillige kokker på internasjonal barneleir. Sammen med norske foreldre og ungdommer har de laget mat til 32 sultne ungdommer, og de voksne lederne, som deltok på CISV sin "summer camp" som ble arrangert på Gjøvik. Stemningen på leiren var veldig god, med masse liv og røre på mange forskjellige språk. Deltagerne kom fra Østerrike, Frankrike, Thailand, USA, Portugal, Guatemala, Danmark og Norge.

En del av Gjøvik videregående skole var gjort om til sovesaler og aktivitetsrom og maten ble laget på kokkelinjen sitt skolekjøkken. Leiren varte i tre uker, og i løpet av denne tiden skulle ungdommene lære hverandre å kjenne gjennom aktiviteter, lek og diskusjoner.

Kvinnene jobbet sammen med norske frivillige på kjøkkenet og måtte gjøre seg forstått på norsk og engelsk. De fikk vist at de er flinke til å jobbe på et kjøkken, lage mat og på den måten skaffe seg verdifull erfaring og en god attest å ha med seg videre. De var alle enige om at det å ha en "sommer jobb" var mye bedre enn å være hjemme hele dagen. Det var morsomt å bli kjent med ungdommene.

CISV er en religiøst og politisk uavhengig barne- og ungdomsorganisasjon som arbeider for fred gjennom vennskap over landegrenser. CISV arrangerer flere ulike typer barne- og ungdomsleire mange steder i Norge og i mange andre land hvert år og må basere sine aktiviteter på frivillig innsats fra foreldre og andre som vil stille opp.

Midtsommerdager på Toten

Ut på tur - aldri sur

  

Under forrige kvinnegruppe spurte vi kvinnene hva de aller helst kunne tenke seg å gjøre ved vårt neste møte, foruten å reise til Oslo; Vi vil dra på tur, ha med mat og kose oss, fikk jeg til svar.

Siste dagen i mai hilste  oss velkommen med striregn, men det kunne da ikke stoppe oss ? Litt frafall ble det, men en liten frisk gjeng stilte med ferdig tilberedt mat i kjeler og godt humør. Vi satte kursen mot hyttelivet, mens praten gikk muntert i bilen med etiopisk musikk i bakgrunnen.

Vel framme stilnet nedbøren, og det ble en liten fotoseanse utendørs før vi gikk inn og tente opp levende lys, varmet oss ved peisen, spiste injera, spilte gitar og hadde kaffeseremoni. Praten gikk i ett, og det er helt klart at kvinnene er veldig opptatt av likestilling og hvordan forholdene mellom mann og kvinne er i hjemlandet - og da spesielt for kvinnene på landsbygda.

"Today I am happy", strålte en av kvinnene før vi entret bilen og satte kursen hjem til Toten mottak. Mange gode ord ble utvekslet, og gir en påminnelse på hvorfor vi i mottaksverdenen har en så meningsfull jobb.

Toten Dreamteam

  

En torsdag i slutten av mai dro fotballaget på Toten mottak og en heiagjeng til Fåvang for å spille kamp mot Ringebu. Til sammen var vi over 20 personer. Kampen endte desverre med tap, 2 - 1. Som for alle andre som taper så er det surt. Noen furtet litt, andre ba. Men etter vann og boller var vi klare for 2 timers buss tur hjem igjen.

På bussen hjem ble det ny og gammel taktikk tegnet og forklart. Det er uendlig mye å snakke om når man har spilt fotballkamp. Vi gjør oss klar for hjemmekamp neste fredag. Seinere er det  Proffen cup på Moelv. Moro er det uansett!

Tur til Eidsvollbygningen

  

Før 17. mai reiste 35 personer fra Toten mottak til Eidsvollsbygningen. På Eidsvoll delte vi oss i to grupper hvor den første gruppen ble guidet gjennom Eidsvollsbygningen og fikk historien om hvordan Norge ble et frigjort land med egen grunnlov. Mens den andre gruppen fikk gå på egenhånd i Wergeland huset og oppleve forskjellige historiske epoker om frigjøringsprosesser i verden.

Etter at alle hadde opplevd Eidsvollbygningen og Wergeland huset, nøt vi lunsj ute i det fri. Været viste seg fra sin aller beste side også! Det er godt å reise på tur og oppleve nye steder sammen, samtidig som det gir ny kunnskap. Det så ut som at alle hygget seg og tonen var lett og ledig.

Det ble også tid til å øve inn tre vers av Norges nasjonalsang til 17. mai på bussturen hjem :-)